Det er ingen tvil om at de siste månedene har vært utfordrende for alle og enhver. Covid-19 har satt Norge og verden på vent. Den vanlige hverdagen snudde brått både for utøvere, trenere, idrettslag, for familier og jobber.
Friidrettsmagasinet har også måtte lide under coronaviruset. En stund så det mørkt ut for denne utgaven, men vi tok utfordringen og har fått til en digital utgave. En kortere sådan og på langt nær så fyldig som vi ønsket, men dette håper vi snur til neste utgave. Vi skal i hvert fall gjøre vårt beste.
Og er det noen som har gjort sitt beste for friidrettsutøverne er det våre kreative arrangører «der ute». Virtuelle konkurranser har nærmest blitt en «hit» rundt omkring, og det med stor suksess. Det samme med Impossible Games. Et stevne som virkelig fikk sin fortjente oppmerksomhet både fra våre beste utøvere og media. Det viser bare hvor mye vi elsker friidrett, og hvor langt dagens samfunn har kommet når det gjelder nytenkning.
Opp i alt det positive i det negative, fikk Friidretts Norge seg en støkk 20. juni. En stor leder og et vakkert menneske gikk bort så altfor tidlig. Svein Arne Hansen, et unikum av en friidrettsleder og menneske måtte gi tapt. Det har vært mange flotte og gode ord i ettertid, og undertegnede kan ikke si seg mer enig. Som tidligere friidrettsutøver husker jeg Svein Arne som en svært engasjert, pratende og interessert mann. Han gav de rauseste klemmene, og spurte alltid hvordan det gikk. Han tok seg tid til å prate, og hadde alltid et stort smil på lur. Svein Arne gjorde seg bemerket hvor enn han gikk, og viste hvor hjertet hans lå, nemlig hos nasjonal og internasjonal friidrett. Tusen takk Svein Arne. Du vil aldri bli glemt.
Vi ønsker dere en god sommer videre, lykke til i konkurranser og mesterskap og så leses vi etter sesongslutt.
Friidrettshilsen fra Kristin Roset, redaktør