En kajakk til Nansen-utstillingen på Vitenskapsmuseet i Trondheim, 2008

Skrevet av Anders Thygesen

I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseet sin store Nansen-utstilling, ble jeg vinteren 2007 spurt om jeg ville bygge en kopi av kajakken til samen Samuel Johannesen Balto, som deltok på Nansens ekspedisjon over Grønlands innlandsis. Nansen og hans menn bygget vinteren 1888-1889 hver sin kajakk under veiledning av grønlandske fangere i området rundt Nuuk.

Vitenskapsmuseet har i dag Baltos originale kajakk i sin samling. Det første som måtte gjøres, var å undersøke og måle opp originalen. Jeg reiste til Trondheim i januar, og målte foruten denne kajakken opp Baltos padleåre og en kajakk fra 1700 tallet, som kom fra biskop Gunerus’ samling av etnografika. Det var en delikat oppgave å undersøke disse gamle skattene. Arbeidet ble utført sammen med marinarkeolog David Tuddenham. Baltos kajakk var enkel å måle opp fordi den var utrolig godt bevart. Skinnet var intakt og spantene kun i liten grad deformert av tidens tann. Det var nesten så en kunne fristes til å legge den på vannet og ta seg en tur!

Kopien skulle ikke trekkes med selskinn, men utstilles sammen med originalen, slik at publikum kunne få innblikk i hvordan den var bygget. Selve byggingen var ukomplisert, og resultatet var så godt som det kunne bli. Jeg brukte furu til alle langsgående deler, og spant av bjørk. Alle delene var felt inn i hverandre og endelig surret sammen med seilgarn, slik som originalen. Sommeren 2007 ble kajakken sendt med bil til Trondheim. Utstillingen fikk navnet ”Døden eller Grønlands vestkyst”, og ble åpnet den 13. Februar 2008. Jeg tok turen til Trondheim for å være med.

Staben rundt utstillingen hadde virkelig gjort en flott jobb og stått på til siste liten. Jeg ankom en time før åpning, og måtte passe meg for stillaser og maling som ennå ikke var helt tørr! Utstillingen var meget variert og spennende; den tar deg med på en reise i tid, fra Nansens doktoravhandling om slimålens nervesystem, til planlegging av ekspedisjonen, over isen, og hjem igjen til Norge. Hjemme hadde Nansens bragd stor betydning for hele nasjonens identitet på denne tiden, men alle var ikke like begeistret. Knut Hamsun var blant kritikerne, og hans syrlige kommentarer ble lest opp under åpnings-seremonien.

Ved siden av Nansenmaterialet har NTNU Vitenskapsmuseet dessuten innlemmet en hel del etnografisk materiale fra Biskop Gunerus’ grønlandske samling. Dette er virkelig gamle gjenstander av meget høy kvalitet, som jeg brukte lang tid på å studere.

Jeg var selvsagt spent på kajakken som jeg hadde bygget, og jeg ble ikke skuffet her heller. Den hadde fått en sann hedersplass sammen med originalen, og mye flott originalt kajakkutstyr, i et svært klimastyrt monter av plexiglass. Ellers synes jeg utstillingen var teknisk sett veldig godt gjennomført. Formidlingen var god fordi den var både var enkel og lett forståelig, samtidig som den satte lys på viktige tema omkring datidens samfunn, og Nansens betydning for både vitenskap og fedreland. Det er en utstilling som jeg tror både vil fenge de lite til middels interesserte, ”fagidioter”, og Nansen-fans som meg selv.

Kajakkene på plass i monter - foto av Kari Dahl, NTNU.

Innsiden av Baltos kajakk, sett mot baugen.

Nesten som et smykke.

Detalj av Balto sin kajakk

Staben rundt utstillingen fikk mye skryt, og det var, så vidt jeg kan skjønne, vel fortjent. Stor applaus fra meg også! Hadde Nansen, Balto og de andre nå avdøde bidragsytere kunnet kikke ned fra deres evige jaktmarker, hadde de nok nikket anerkjennende, og følt en smule stolthet over at deres verk skulle bli hedret slik, mer enn 120 år etter at de var dagsaktuelle.

Utstillingen er nå desverre tatt ned og det gjenstår derfor bare de gode minnene og de vakre bildene.