Hvorfor bygge tradisjonelle seilduks kajakker 

Av Anders Thygsen

Jeg begynte tidlig å padle kano på sjøen, siden kano var det jeg hadde da jeg bodde i Danmark. Jeg så en grønlandskajakk første gang hos en venn, og tenkte at det måtte være interessant å prøve en gang. Da jeg kom til Norge var det naturmessig litt av en åpenbaring. Særlig min første tur til Fitjar/Bømlo var en sterk opplevelse som ga mersmak. Det var i 1992. Kort tid etter ble jeg introdusert til padling med grønlandskajakk, og da var det gjort. Den opplevelsen var bedre enn noen annen padleopplevelse tidligere, og jeg visste hva jeg ville: lære mer og oppleve mer av det samme.

Min neste store inspirasjon fikk jeg gjennom Svend Ulstrup i Danmark. Svend har bygget grønlandske kajakker i mange år, og hos han lærte jeg en del grunnleggende padle- og byggeteknikk, som jeg tok med meg tilbake til Norge. Siden har det blitt bygget og padlet og bygget og padlet. Mange kajakker har blitt peisved på veien til fullkommenhet i form og funksjon. Er jeg ikke fornøyd,  skreller jeg av duken, og kapper kajakken opp med motorsag i passe lange stykker.

Jeg mener tradisjonelle kajakker, som f.eks. de grønlandske og auletanske, har mange fordeler som andre kajakker ikke har. For meg er det viktig at kajakken og kajakkutstyret er vakkert å se på. Det gir en egen glede å padle rundt i en estetisk skjønnhet uten påklistret reklame og varemerke. Folk du møter på sjøen stopper opp og beundrer farkosten din, blir nysgjerrige og betatt. En slik kajakk er kontaktskapende på en helt annen måte enn en kajakk i plastikk eller glassfiber.

Ingen estetikk uten funksjon! Funksjonaliteten er meget viktig. Jeg bygger ikke smykker, men bruksgjenstander som lever opp til de sterkeste krav til funksjonalitet og sikkerhet. Mange er forbauset over at grønlandskajakker er så raske og lettpadlede, at de veier lite, krever lite vedlikehold og er meget stødige og sjødyktige. Myten om at trebåter krever mye vedlikehold gjelder ikke for trekajakker. Det er også viktig for meg hele tiden å utvikle og bedre funksjonaliteten, så jeg eksperimenterer stadig med byggeteknikk, utstyr mm.

Kajakkene jeg bruker har en historie å fortelle. Kajakkene bygges som så fullverdige etterligninger av originale faroster som mulig. Kajakkene ble utviklet og brukt for lenge siden av de beste av de beste. Gutta som KUNNE padle, hver dag i all slags vær! Jeg møter ofte skepsis bland moderne kajakkpadlere. Sett i lys av historien virker skepsisen noe arrogant, men jeg velger å tro det er uvitenhet som ligger bak.

Skaperglede er et nøkkelord for mange. Nesten alle som går på kurs for å bygge kajakk nevner det å få anledning til å skape noe fysisk som en viktig kvalitet. Å få anledning til å skape noe med hendene er for mange mennesker i dag en mangelvare. Mange som går kurs bruker hendene flittigst på en datamaskin, noe som i lengden føles utilfredsstillende. I tillegg til alle disse fordeler er kajakkene bygget av nesten 100% naturmaterialer, og utgjør derfor en minimal belastning for miljøet, fra vugge til grav. Bæredyktighet i et nøtteskal!