Norsaq - et kastetre for harpun

«Norsaq» eller «Norssaq» er det grønlandske ord for kastetre. Et kastetre var før i Grønland et utrolig viktig, og ofte meget personlig redskap til kajakkbruk. Norssaq var en del av grønlendernes viktigste fangstredskap – selharpunen. Selfangst fra kajakk var som kjent grunnlaget for befolkning i Grønland i gamle dager, så vi snakker her om en meget sentral og viktig gjenstand. Like viktig for grønlenderen, som fiskegarnet var for Nordlendingen i tidligere tider. I våre dager er kastetreet naturligvis for lengst gått ut av bruk, men ettersom interessen for opprinnelig grønlandsk kajakkultur har spredd seg har kastetreet også kommet på banen igjen. Bakgrunnen for det er at kastetreet brukes i en del opprinnelige rulleteknikker kjent fra Grønland og i Grønlandsmesterskaperne i kajakk, samt at det å kaste med en harpun også er en del av denne konkurranse. Sist skal det nevnes at det fortsatt er tillatt å jagte med harpun få steder i verden for Inuit.

Historisk foto av to grønlandskajakker med fangst utstyr og harpun. Kastetreet ses med harpunen. Kilde: Ukjent.

Hvordan brukes kastetreet

Kastetreets funksjon var å forlenge kastearmen, slik at harpunen kunne kastes lengre og med større kraft. Dette prinsipp er kjent fra urfolk over hele verden. For grønlenderne var det særlig viktig, siden de satt med underkroppen låst fast i kajakken og dermed ikke kunne bruke hele kroppen i kastet. Kastetreet var et avlangt trestykke som smalnet mot enden, og med hakk til fingrene for å forbedre grepet. Det var to huller i kastetreet. Hullet i den smale ende ble brukt til å sette harpunens tapp ned i når man kastet harpunen. Hullet i den brede enden der man holder ble brukt til å holde kastetreet fast på harpunskaftet når harpunen ikke var i bruk. Slik lå den klar og «ladd» på kajakkens dekk under padling.

Et kastetre holdes slikt.

Jannie får til et bra kast på Arctic Womens Playground, Tromsø.

Hvordan lage en Norsaq

Å lage et kastetre er en enkel og morsom oppgave. Jeg har sett folk som har laget kastetre i eksotiske tresorter med innlagt bein og dekor. Jeg har også sett noen som har saget en stump trykkimpregnert terrassebord litt smal i den ene enden og brukt det slik. Man kan jo lure på hva som er vitsen…. Vi bruker ikke kajakken til jakt, og padleåren er mye enklere å rulle med…..og rulle er som regel en marginal redningsteknikk i turpadlesammenheng. Men kastetreet er jo mer en bare et stykke tre til å øve håndrulle med. Det er en gjenstand som har historie og sier oss noe om vår identitet når vi driver med denne ”eskimosporten”, enten det er i en skinnkajakk eller en etterligning i glassfiber eller plastikk. Dertil kommer mange menneskers trang til å skape noe og utfolde seg kreativt. Jeg vil påstå at en norssaq ALLE kan kan lage. Du trenger verken verksted eller fint trebearbeidingsutstyr. Jeg presenterer her en enkel type som jeg pleier å lage selv. Man kan selv finne på å gjøre mer eller mindre. Vil man gjøre mer anbefaler jeg en tur på internettet eller ennå bedre – ta en tur innom et av de mange etnografiske samlinger her i landet. Frammuseet, Etnografisk museum Oslo, Vitenskapsmuseet og flere har ekte, originale eksemplarer som man fritt kan studere og kanskje la seg inspirere fra. 

Her er et lite utvalg av verktøy som kan brukes til å lage et kastetre. Egentlig kan alt unntatt en kniv unnværes. Med på bildet er ikke sandpapir og overflatebehandling. Man kan saktens bruke mer verktøy også, selvfølgelig.

Jeg viser her hvordan jeg går fram. Planken er laget av furu. Man trenger ikke ta spesielle hensyn til årringer eller annet – det viktigste er at det ser pent ut. Tettåret furu får med tiden en naturlig mørk farge, som er ganske pent. Man kan ellers bruke hva som helst av tre. Gran er et av våre letteste treslag, og gir derfor et lett kastetre med ganske god oppdrift. Emnet her måler 45x10x2 centimeter. Når kastetreet er ferdig vil det ha følgende mål: Største bredde i håndgrepsenden er 8 cm. Største bredde i den smale ende er 4 cm. Største tykkelse er 2 cm ved håndtaket – litt tynnere mot enden. Lengden er 45 cm. Når det er gjort tar jeg kastetreet i hånden og prøver å finne ut hvor hakkene til fingrene skal være. Jeg prøver å forestille meg at jeg kaster en harpun, og setter så av merker med blyant der det er naturlig å holde henholdsvis tommel- og pekefinger. Disse hakker lages med en skarp kniv.  Til slutt gjenstår pussing med sandpapir og overflatebehandling. Du kan bruke litt fargebeis  og for eksempel linolje.

Jeg begynner med å tegne opp formen som vist på bildet. Du trenger ikke å tegne inn hakkene til tommel- og pekefinger. Jeg lager et spor i midten enten med huljern, krumkniv … eller håndoverfres! Da er det på tide å sage ut formen.

Jeg lar undersiden (den side som har spor til harpunen) være flat, men høvler oversiden slik at den får en markert rygg. Man bestemmer selv hvor skarp man vil ha formen. Man kan lage den kantete eller mer rund i formen.

Ulike kastetre av forskjellig tresort.