Hvordan lage din egen grønlandsåre steg for steg

Av Anders Thygesen

Materialer

Når du har bestemt deg for å lage en åre er første steg på veien til suksess å skaffe seg gode materialer. Det er heldigvis lett å skaffe her i Norge. Valget står som regel mellom gran og furu, som begge er brukbare treslag. Grønlenderne brukte helst furu, som fantes i form av drivved langs det meste av kysten. Selv foretrekker jeg gran. Gran er først og fremst lett. Granårer kan veie ned i 600-700 gram, noe som jeg setter stor pris på. Når det er sagt, er gran ikke det mest slitesterke treslaget. I så måte er furu bedre, men dessverre også tyngre! Hvis slitestyrke er viktig, kan man vurdere å bruke gran med en form for forsterkning på endene – mer om det senere. Ellers skal jeg nevne at en åre av gran, selv om den blir slitt, fungerer utmerket. En grønlandsåre i gran kan vare livet ut.

Emnet ditt bør helst være helt uten kvist. Små kvister gjør ingenting, men større kvister kan svekke åren, og gjøre høvlearbeidet vanskelig. Emnet bør også være rettvokst, og uten noen form for indre spenninger. Spenninger i veden forekommer særlig i form av kompresjonsved og i langsomt voksende emner, slik som fjellgran. Meget hurtigvokste emner kan også være galt – de kan ha en tendens til å slå seg og være ustabile, og styrken er ikke all verden. Meget tette årringer gjør åren slitesterk, men unødvendig tung. Prøv å finne et emne med passe tette årringer, ikke for få og ikke for mange.

To åreemner med stående årringer. Emnet til venstre er middels vokst, og utmerket til årebygging. Emnet til høyre har mye kompresjonsved i seg, og er derfor uegnet. Det vil gi en tung åre som kan slå seg mye.

Årringene kan orienteres enten stående eller liggende i emnet. Stående årringer er det mest tradisjonelle, og et sikkert valg hvis man lager åre i hel ved. Liggende årringer fungerer også fint, men stiller større krav til at emnet er fritt for indre spenninger, og bør helst lamineres for ikke å slå og vri seg. Selv bruker jeg nesten utelukkende liggende årringer i åreproduksjonen min. Det skyldes at jeg som regel laminerer årene, og at jeg har god tilgang på fine materialer med liggende årringer. I denne artikkel tar vi for oss en åre i hel ved med stående årringer.

Gå til din lokale trelasthandel og sjekk utvalget. Din ferdige åre bør være like lang som avstanden fra bakken til ytterste fingerledd på din oppover strakte arm. Det blir et sted mellom 210 og 230 cm for de flestes vedkommende. Ditt emne bør derfor være like langt, eller ha et så langt stykke som er noenlunde rettvokst og kvistfritt. 2x4 tommer er en fristende dimensjon å lete i., men her kan det ofte være vanskelig å finne kvistfri stykker.

Bruker du en brei planke som utgangspunkt bør du skjære ut et emne som er 4-5 tommer bredt. For å få drevet ut den siste fuktighet av treet, kan du legge emnet et varmt og tørt sted noen uker eller måneder, gjerne inne i stua eller på et gulv med varmekabler. Ofte kan man finne planker i 1,5 tommers tykkelse og forskjellige bredder. Her kan det være verdt å lete. På bildet under har jeg funnet en planke som måler 1,5x9 tommer, på 2,5 meters lengde. Den kostet 100 kroner, og kan gi 2 fine årer.

Arbeidet begynner

Emnet skal være ca. 35 millimeter tykt. Vi begynner med å tegne opp omrisset på padleåren på emnet. Tegn opp en senterlinje, og mål ut følgende avstander: årens lengde = Avstand fra bakken til ytterste fingerledd på din utstrakte arm. Mål opp denne lengde på emnet. Dernest tegner du en midtlinje, som deler emnet i to. Skaftet skal være like bredt som skulderbredden din, pluss to never. Merk opp skaftet på emnet. Til slutt måler du opp overgangen mellom skaft og åreblad, som er 3 cm på hver side av skaftet. Årebladets største bredde er 9 cm og årebladets minste bredde er 4 cm. Skaftets bredde er 2,6 cm. Forsøk å tegne en kurve i overgangen mellom skaft og blad, og en liten kurve ytterst på årebladet.

Begynn nå å sage ut emnet. Stikksag eller båndsag går fint, men det er heller ikke mye jobb å sage dette ut for hånd heller. Heretter høvler du emnet til slik at du følger strekene dine nøye, og alle flater er i perfekte 90 graders vinkler i forhold til flaten du har tegnet opp på. En liten planhøvel eller en skavhøvel er gode til dette arbeid.

Når dette arbeidet er gjort kan du tegne opp linjene du skal høvle årebladet etter, som vist på bildet. Avstanden mellom strekene skal være cirka 5 millimeter. Tegn gjerne med en tusj slik at du får solide linjer.

Nå høvler du ned årebladet fra skaftets ytterste kant, til streken på årebladets ende. Her kan du bruke en stor planhøvel eller en elektrisk høvel.

Endelig har tiden kommet for å høvle årebladene. Først merker du opp en senterlinje, eller streker over hele årebladet. Dette er for at du ikke skal komme til å høvle årebladet for tynt noe sted. Det SKAL stå blyantstreker igjen på årebladet når du er ferdig.

Spenn åren fast i en høvelbenk, eller på et solid bord med et par store skrutvinger. Sett låret mot årebladet, og begynn å høvle vek treet mellom midten at årebladet og streken på siden av årebladet.

Når du er ferdig skal åren se slik ut:

Nå merker du opp skaftet som vist på bildet. Det er fire flater, og hver flate deles inn i 3 like store deler med to streker.

Du høvler vekk materialet mellom strekene, slik at åreskaftet får en PERFEKT åttekantet form.

Bruk skavhøvel til dette arbeid. Dernest runder du av de åtte kantene, slik at skaftet blir 16-kantet. Gå over de resterende skarpe kanter, og rund dem med høvelen, til skaftet har en perfekt oval form. En siste viktig ting gjenstår nå, før åren er ferdig høvlet - overgangen mellom skaft og blad. Her bruker du en skarp kniv, og former som vist på bildet. Når du er ferdig skal overgangen se ut som bildet under.

Når du er ferdig skal overgangen se ut som bildet under.

Finish

Endelig er åren ferdig, men en viktig jobb gjenstår – finish. Du begynner med å pusse åren med sandpapir. Først kornstørrelse 60, så 80, 120 og 240 til slutt. Du kan gjerne fukte åren etter siste pussing, og pusse den en gang til. Hvis du vil farge åren kan du bruke litt beis eller narvesverte som er sprit- eller vannløselig, og føre på før overflatebehandling. Åren på bildet har fått et strøk med lys mahognybrun beis, som jeg har tynnet med vann, for å få en lysere nyanse.

Nå behøver åren en overflatebehandling. Du kan bruke mye forskjellig, både lakk og olje, men her bruker vi linolje. Kjøp en flaske med rå kaldpresset linolje (Biltema har en billig og brukbar en). Varm litt olje opp til ca 60 grader i en kjele, og smør den på åren 2-3 ganger. Sett gjerne årens ende i en boks med olje over natta. Snu den, slik at begge årebladenes ender blir satt grundig inn.

Det beste du kan gjøre nå, er å la åren tørke ute, i sol og vind et par uker. Etter at den har tørket, kan du gi den et tynt strøk med kokt linolje (linoljeferniss). Denne virker som en forsegler, som gir åren en hard vannavvisende overflate. La også denne oljen tørke noen dager, helst ute. Du kan bruke åren som den er nå. Du kan også bruke Kajakkspesialistens egne linolje finish vi selger i nettbutikken. Dette er en blanding av linolje og voks spesielt laget til beskyttelse av padleårer i tre. Den bør holde i mange år uten noen form for vedlikehold. Blir den slitt i endene, kan du bare smøre på litt ekstra kokt linolje på de utsatte steder. Grønlenderne forsterket som regel årene sine på ender og kanter med hvalbein. Hvis du vil ha et virkelig tradisjonelt look, kan du ta litt hvit maling, maskere det ytterste av endene på åren, og male enden.

Da gjenstår kun for meg å ønske hjertelig til lykke. Forhåpentlig har du nå laget deg en åre med enkle midler, som kan gi deg livslang glede i bøtter og spann!

Her er et lite utvalg av forskjellige åreblad. Det finns mange måter å lage åreblad på, med eller uten forsterkning.