Klær til havpadling

Av Anders Thygesen

Det er mye å si om klær til havpadling. Det er vanskelig å kle seg riktig, så klær er noe padlere aldri blir ferdige med å diskutere. Her vil jeg forsøke å si noe generelt om hva man bør tenke på når man kler seg for en padletur, enten det er sommer eller vinter. 

Det er alltid vinter i Norge – i sjøen! Vannet representerer en fare året rundt, og det er viktig å kle seg riktig med dette i bakhodet. Som turpadler har man en vanskelige oppgave, det å kle seg for store ytterpunkter, nemlig på den ene side stor fysisk aktivitet i et til tider varmt miljø, og på den andre side for å ligge nedsenket i kaldt vann. Tidlig på våren kan man ofte se folk padle alene, langt fra land i vanlig treningstøy. Temperaturen i luften kan være høy, kanskje opp mot 20 grader, og uten vind. Sånn sett kan klesvalget være passende. Rett under padleren er vannet kanskje 5-6 grader varmt. Kroppen avkjøles 25 gange raskere i vann enn i luft, og skulle padleren være uheldig å havne i sjøen, isolerer treningstøyet veldig dårlig mot nedkjølingen fra vannet. Klesvalget blir alltid ett kompromiss. En isolert overlevelsesdrakt, som er det optimale valg for å ligge i sjøen, er alt for varm å padle i. Det som er viktig er at man ikke kler seg etter kalenderen, men vurderer alle forhold før man padler på tur: vind, lufttemperatur, vanntemperatur, og hvilke endringer i vind- og temperaturforhold man kan vente seg på turen.

Kroppen

Det er forskjellige måter å kle seg på. Nedenfor vil jeg beskrive noen av alternativene, og diskutere fordeler og ulemper med de enkelte plaggene.

Neopren er et materiale med veldig bra isolasjonsevne og det isolerer bedre enn noe annet når det er vått. Isoleringsevnen avhenger av hvor tykt stoffet er. De fleste neoprenklær til padling er 3mm tykke, noe som er et fornuftig kompromiss med hensyn på bevegelighet og isolasjonsevne. Det er viktig at neoprenklær er helt ettersittende. Er de ikke det, blir isoleringsevnen dårlig. Prinsippet er at om vann trenger inn skal bare en tynn vannfilm varmes opp og bli liggende mellom neoprenen og huden. Denne vannfilmen skal helst ikke skiftes ut med nytt kaldt vann. Hele drakter i neopren er lite i bruk til padling på grunn av for dårlig bevegelighet og manglende mulighet for utlufting. Long John er å foretrekke og er mye brukt. Dette er en bukse som dekker det meste av overkroppen, unntatt hals og armer. Når du ligger med hals og hode over vann, er det viktigste isolert. Når du padler har du gode muligheter for utlufting fra armer og overkropp (de fleste Long Johns har glidelås i fronten). Long John bør brukes i kombinasjon med en undertrøye i for eksempel ull, og en vind-/vanntett padlejakke avhengig av temperaturen. De fleste trives bra i neopren, som dog har den ulempe at den lett kommer til å lukte vondt på lengre turer og er blir vått når du svtter-

Tørrdrakt er noe av det beste du kan få, når det gjelder å holde varmen i vann. Drakten består av et vanntett «skall» som du må ha klær under, for å oppnå isolerende effekt. Tørrdrakt brukes veldig mye til padling i Norge i dag. Det er rett og slett et super enkelt og praktisk klesvalg 8 ut av 10 padledager hvis man padler året rundt i Norge. Når man skal velge drakt fristes man ofte av smarte detaljer. Tisseluke, lommer, hette og dobbel tetting rundt livet er noen av de vanlige ekstratingene en drakt kan ha. Jeg selv setter pris på at drakten er så enkel som mulig. Helst en enkel glidelås i front og så få smarte detaljer som mulig. Detaljene gjør en drakt dyrere og ikke nødvendigvis bedre. Det veldig fine med en enkel drakt med frontglidelås er at man lett kan vrenge overdelen av når man har pause. På den måte får man luftet de isolerende innerlagene ofte, og holder seg på den måte minimalt klam. Jeg har av og til brukt en mer «avansert» drakt med doble mansjetter og dobbel tetting rundt livet. Resultatet er at jeg aldri i løpet av dagen får kledd av meg drakten og ender på den måte med å bli mer våt og klam enn med min enkle tørrdrakt. Om man trives i tørrdrakt er en smakssak, men den er i alle fall uten tvil den beste beskytter mot det kalde vann. Tørrdrakten brukes av mange (inklusive meg selv), som et supplement til andre klær. Drakten kan brukes til å leke med, trene redningsøvelser, kajakksurfing  med mer, og du kan ta drakten med på lengre turer og bruke den ved kryssing av utsatte havstrekk, eller hvis været er dårlig. Noen padlebutikker selger todelte «tørrdrakter», som består av jakke og bukse med en overlappende mansjett i livet.

Padlejakke. Kajakkbutikkene selger et utvalg av padlejakker laget for ulike årstider og til ulike formål. Noen har tettsittende mansjetter ved håndleddene for å hindre at man skuffer inn vann når man padler i bølger, mens andre har justerbare åpninger. Elvepadlejakker har tettsittende mansjetter rundt hals for å hindre vanninntrengning ved utførelse av eskimorulle. Dette er lite hensiktsmessig til havpadling der behovet for utlufting i halsen som regel er stort. En del padlejakker har dobbelt skjørt i livet, slik at spruttrekket blir liggende midt mellom to lag og blir derved ekstra tett.  Har man en altfor spesialisert padlejakke vil man gjerne ha behov for en ekstra jakke når man kommer på land. Det blir derfor ofte en smakssak og et spørsmål om økonomi hvor mange jakker en ønsker å ha med på tur. Padlejakker til turpadling bør imidlertid ha hette og ha en lett synlig farge.

Tuilik. Opprinnelig en jakke av selskinn med hette som slutter tett rundt cockpiten og gjør padleren og kajakken vanntett samtidig. De moderne utgaver lages av neopren. Mange bruker tuilik til lek og trening på eskimorulle. Det er den suveren til. Dels isolerer den godt, og dels får man ikke (kaldt) vann inn i kajakken, ned nakken, i ørerne mm. Den gjør rulleøvelser behagelige, og bevegelsesfriheten er suveren. I tillegg isolerer jo neopren godt, så i kombinasjon med en neoprenbukse/Long John og en tynn ullundertrøye f.eks. vil du ha en godt isolerende padlebekledning for en mengde forskjellige forhold. Tuiliken er nok litt vel varm til turpadling på sommerdager med solskin. Men til padling i grått kaldt vær, regn, blæst og snø er den suveren. 

Det enkle klesvalg er i de fleste tilfeller vel så bra. De fleste har klær liggende hjemme i klesskapet som er utmerket egnet til allsidig padling året rundt. Når jeg kler meg for en vanlig padletur har jeg som regel på meg ullundertøy og ullsokker. Dette er klær jeg vet isolerer godt, selv om de blir våte. Er det kaldt tar jeg på en ekstra tynn ulltrøye («fleece», dvs. klær av polyesterfiber som også fungerer bra).

Utenpå dette tar jeg en tynn bukse og en anorakk, som begge er vindtette, og relativt vanntette. Faller jeg i vannet blir undertøyet vått. Vannet blir imidlertid varmet opp av kroppsvarmen, og yterklærne forhindrer det oppvarmede vannet i å bli utskiftet for raskt. (Det er dette prinsippet som våtdrakter i neopren bygger på). Mine bukser og min jakke er spesielle padleklær, men min erfaring er at en vindbukse/tynn regnbukse, og en vanlig fjellanorakk gjør samme nytte. Hvis man skal velge ut en jakke som er god til padling, eller kjøpe en, er det viktig å se etter følgende: Mulighet for stor åpning i halsen for god ventilasjon, mulighet for å innstramming rundt håndledd, og ikke minst en god hette.

Hodet

Hodet er den del av kroppen som det er viktigst å holde varm. Merk deg følgende:

  • Ved +10 grader celsius skjer 25% av kroppens varmetap gjennom hodet.
  • Ved +5 grader celsius skjer 50% av kroppens varmetap gjennom hodet
  • Ved –10 grader celsius skjer 75% av kroppens varmetap gjennom hodet

(Kilde: Vangaard 2002)

Det er viktig å alltid ha med seg lue, og eventuelt neoprenhette når man padler. Til og med om sommeren har jeg en lue lett tilgjengelig for å kunne beskytte meg mot avkjøling hvis uhellet er ute. Vinden er en viktig faktor når det gjelder avkjøling, og man kan lett bli avkjølt hvis man padler i vind med ubeskyttet hode. Derfor er det viktig å ha hette på sin vindjakke/anorakk. En lue alene er bra, men er vinden sterk bør det stenges av for vinden. En hette beskytter i tillegg halsen, der det også skjer et stort varmetap. Et fint lettvekts alternativ er en «buff» - en hals som også kan brukes som lue. Og naturligvis sydvest – sjømannens favoritt gjennom hundrevis av år fungerer stadig like fint for en moderne turpadler. En annen viktig ting å huske på er beskyttelse mot sol. Hode og nakke er spesielt utsatt, og en hatt eller skyggelue hjelper bra. 

Hender

Hendene er ennå en vanskelighet, spesielt når det er kaldt i været. I det følgende beskriver jeg noen forskjellige alternativer, og diskuterer fordeler og ulemper.

Padlemuffer, eller pogies (eng.) er en slags overtrekksvott som er veldig populær blant padlere. De består i en rommelig vott i nylon eller neopren som festes rundt åreskaftet med en borrelås. De sitter fast på åreskaftet, og du trer hendene inn i dem for å få tak i åren. Alle typer er ikke 100% vanntette, og skal ikke være det heller. Det kommer hele tiden litt vann inn, men hendene holder seg varme siden de er i le for vinden og det produseres varme  inne i muffen. Fordelen er at man har et meget godt grep på åren (bare fingre) og holder hendene varme. Eneste ulempe måtte være at man ikke har noen kuldebeskyttelse for fingrene, i det øyeblikk man må slippe åren, hvis man for eksempel velter og må ut av kajakken.

Neoprenhansker fungerer også fint. Fordelen er at man kan skifte grep på åren, slippe den, og fremdeles ha varme fingre. En annen fordel er at man kan løse finmotoriske oppgaver med hanskene på, for eksempel binde knuter, fikse roret eller lignende.  Ulempen er at det er vanskelig å finne noen hansker som er gode å padle med. Grepet er ofte greit inntil gummibelegget i håndflaten er slitt vekk! En del mennesker får problemer med blodgjennomstrømning til fingrene, fordi hanskene blir for trange når man knytter hånden rundt åreskaftet. Det er stor forskjell på modellene, fra ubrukelige til greie/brukbare. Mange liker også en variant med åpning inne i håndflaten. På den måte får man godt grep om åren  og beskyttet den del av hånden som er eksponert for avkjøling.

Fiskevotter finnes i mange varianter, dvs. slike votter, som brukes av yrkesfiskere. De er alle vanntette, og noen modeller er foret. De finnes i forskjellig lengder, og de lange er å foretrekke slik at man ikke fyller votten med vann når man padler i bølger. Det er litt forskjell på hvor godt grep det er i håndflaten, men jeg har prøvd flere som har fungert glimrende. 

Håndleddsvarmere. Det er slik at mange padlere sliter med senebetennelse i håndleddene. Dette kommer ofte av dårlig teknikk og for stor/lang åre, eller åre med for mye vridning på årebladene. Å holde håndleddene varme er med på å holde senebetennelsen i sjakk, derfor bruker mange håndleddsvarmere av neopren. Håndleddene er ofte utsatt under padling. De er ofte våte, og med litt vind blir avkjølingen betydelig. Det skjer en del varmetap gjennom håndleddene, og det er derfor ingen dum ide å bruke håndleddsvarmere for å forebygge senebetennelse. Håndleddsvarmere bør dekke hele håndleddet samt håndryggen, være ettersittende, men ikke for stramme. Tynn neopren er å foretrekke, for det er mer vinden enn vannet som avkjøler.

Føtter

Neoprensko. Mange padlere bruker neoprensokker eller -sko. Dette er praktisk på mange måter. Man holder føttene varme selv om skoene har blitt våte, og man kan lett vasse ut i vannet selv om det er kaldt. Ulempen er at man kan bli sittende lenge med fuktige tær, men er man ikke plaget av dette er neoprensko et veldig bra valg. Det lages også utgaver i neopren som går opp til knærne og som gjør det mulig å vasse i land på grunna. Har du en trang liten kajakk kan en tynn sokk i neopren med et tynt friksjonsbelegg være et fint alternativ.

Sandaler og ullsokker. En del padlere foretrekker å ha på seg tykke sokker når de padler, eventuelt med sandaler i tillegg. Sokker er varme og behagelige å ha på seg, og man får beveget tærne godt, noe som er med å holde dem varme. Mange sokkepadlere bruker et par korte gummistøvler i tillegg for å vasse ut når de skal opp i kajakken. Gummistøvlene tas av og legges i cockpitrommet under padlingen.

Fotposer. Det finnes også en løsning som en del padlere sverger til, nemlig vanntette fotposer. Prinsippet finnes fra bruk i telt og snøhuler. Fotposene kan tres utenpå sko eller en tykk ullsokk og knytes fast under kneet. Noen er forsterket med et ekstra slitelag under foten. Man kan vasse med dem ut på grunna, og de er beregnet for å ha på seg under padleturen. Du kan også ha fotposer som ikke er vanntette men som beskytter føttene på tørrdrakta uten å klemme og gi ubehag.

Fotposer som kan brukes når du padler eller går på land.

Sokker i neopren

Neoprensokker er geniale til padling i grønlandskajakk der det er lite plass. De beskytter også sokkene på tørrdrakten og isolerer bra.

Neoprenhansker - et must i Norge.

Eksempler på klesplagg

En longjohn i neopren er noe av det mest alsidige padleplagget so finns. Kombinert med en god padlejakke og ull, kan dette brukes hele året.

Tørrdrakter kommer i ulike prisklasser og i ulike modeller. Det finnes noe for enhver smak og ethvert behov. Modellen her er en litt enklere modell klasse og i mellomprisklassen.

En neopren tuiliq er et alsidig padleplagg mest brukt til rulletrening. Modellen her er fra Brooks Paddlegear.

Neoprenhette.

Sydvest Sydvest Sydvest Sydvest Sydvest En klassiker: sydvesten

Pogies i neopren. Utrolig bra for kalde dager med mye vind. Disse er fra Brooks og spesielt tilpasset en grølandsåre. Fås i ulike modeller.

Håndleddsvarmerer i neopren.