Jarle Olaussen, Norge

Jarle Olaussen er hjelpepleier og bor på Sømna. Han har padlet en del, og bygget en baidarka på kurs i Brønnøysund i 2003. Han skrev.

Den 19 september 2003 foregikk jomfruturen med min selvbygde seildukskajakk, Jeg ble veldig gledelig overrasket. Den stod til alle mine forventninger og mere til. Det som overrasket meg mest var at den var så nøytral for sidevind, den gikk ikke så mye opp mot sidevind som min glassfiberkajakk. Her er det ikke nødvendig med ror. Den var meget lett å padle og farten overrasket meg. Jeg hadde med meg en GPS og holdt lett marsjfart på 4,5 knop. Når jeg tok i det jeg maktet klarte jeg 6 knop. Sidestabiliteten er meget god og jeg kan kantre den veldig mye før den vil rundt. Jeg polstret bak på cockpitkanten med liggeunderlag etter prøveturen så det ble bedre for ryggen. Jeg har 2 liggeunderlag å sitte på. Sjøsokken var bare fantastisk. Den er en genuin oppfinnelse. Både når det gjelder sikkerhet og praktisk når jeg skal frakte ting som jeg vil ha i kajakken. Seildukskajakken har blitt mitt førstevalg når jeg skal ut å padle. Nå blir glassfiberen lagt på hylla. Jeg takker for meget trivelige og arbeidsomme dager som jeg vil huske med glede. Sluttresultatet er jeg storfornøyd med.

Beste kajakkhilsen 

Jarle Olaussen 

Glenn Morris, Wales

Testimonial for Anders

I have recently returned from a course run by Anders Thygesen in Vestfossen. The course, undertaken in Anders' large and well-equipped workshop, far exceeded my expectations. Anders calmly and expertly guided all of us through each stage of kayak construction and from a start point of two planks of wood we finished on the sixth day with a completed kayak. It is immensely satisfying to be involved with the construction of your own kayak and I cannot imagine buying a plastic or fibreglass kayak ever again - not least because it is so much kinder to the environment. I would encourage anyone who is considering buying a sea kayak to sign up for a course with Anders and make your own. Not only will you have a seaworthy kayak but also a work of art.

Glenn Morris (Arctic Voice Expedition 2007/08)

You can also learn about Glenn's arctic expeditions on the website: www.arcticvoice.org.

Trond Magne Movik, Norge

Trond Mangne Movik, jordsiftedommer fra Skien skriver:

Opplevelsen av å bygge grønlandskajakk

Vi hadde flyttet nærmere sjøen, og Kjersti og jeg var enige om at nå måtte vi få oss et par kajakker og ta opp igjen padlingen. Jeg skulle en tur til Bergen i jobbsammenheng, og fikk se det var ”selvbyggerkurs i kajakk” der den samme uka. Spennende. Vi hadde nok tenkt oss glassfiber, men det måtte jo være moro å ha en skikkelig tradisjonell kajakk. I tillegg måtte det være moro å bygge den selv. Etter å ha tvilt på om det var lurt å bruke ei uke på dette, meldte jeg meg på, og fikk oppleve at noen lange lister raskt tok form og begynte å likne en kajakk. Vi hadde nettopp bygd hus, og var vant med at rette vinkler og millimeter var avgjørende. Her fantes knapt slike kriterier. Her gikk det på pene kurver, fine former og cirka-mål. For eksempel skulle lengden være ca. tre ganger høyden min, bredden lik bredden min pluss et par knyttnever. Avstanden mellom spantene sånn ca. fra tommel til pekefinger, eller et ”lille spann” som Anders kalte det. Her fikk hver og en forme sin egen spesialtilpassede kajakk.  Jeg opplevde en fascinasjon ved å se kajakken innta sin smekre, men spenstige og vakre form. 

Da jeg kom hjem, drøyde jeg ikke så lenge før jeg kjøpte en materialpakke av Anders, og begynte å bygge kajakk til Kjersti i garasjen. Jeg var skeptisk til å bøye spantene selv, så jeg tok en tur til Anders for å få hjelp til dette. Det krever øvelse, og det er en fornøyelse å se ham forme dem til. 

Våren kom, og vi begynte å padle. Vi hadde padlet en del før, men da helst på ulike vassdrag, blant annet med betydelig bæring på Hardangervidda. Etter at vi fikk barn ble det lite padling. Nå var de så store at de greide seg godt selv, og vi kunne nyte noen turer på fjorden. 

Men barna var ikke bare blitt så store at de greide seg selv, de ville være med. Magnus var 18 den sommeren, og syntes dette var en flott farkost, som gikk utrolig godt i sjøen. Han ville prøve den skikkelig. Vi la ut rundt Stråholmen utenfor Telemarkskysten i kuling. Kajakkene oppførte seg imponerende, og tok sjøen på en helt naturlig og flott måte. Det eneste negative ved turen, var at innen vi nådde Havsund igjen, var jeg blitt sjøsyk og spydde.

Det ble flere turer, og jeg skjønte at vi hadde for få kajakker. Så neste vinter ble det en til. Denne gangen med en litt annen form og litt andre egenskaper. Men så var det yngste broren min da. Kajakken hans begynner å bli gammel, og er ikke av de beste. Så jeg kjøpte en materialpakke til av Anders, og nå er snart den fjerde kajakken klar. Det var greit jeg tok det kurset i Bergen...

Familien Berg Fagerland, Norge

Familien Berg Fagerland fra Brønnøysund fikk bygget en trippel King Island-kajakk hos kajakkspesialisten og skriver.

Det blir bare bedre. "De neste turene gleder vi oss til, når vi blir enda bedre kjent med vår nye trippel kajakk. Fartøyet er bygd for å dele padlegledene. Vi kan hjelpe hverandre og utnytte mulighetene. Det er nesten ingen som padler fortere enn oss, hvis vi vil. Ingrid og Olav som sitter i midten, har kontroll på sjokolade og kompass. De vet hvor vi skal og hvor vi har vært. Anne som sitter fremst, holder takten og nyter sola. Kurt sitter bakerst fordi han er tyngst og sterkest, og stoltest. Å padle alene er fint, å padle i lag med noen man er glad i, er lykken. De beste turene ligger og venter på oss; det er de vi enda ikke har padlet. Fjellet i midten til høyre foran oss er Torghatten. De som enda ikke har hørt sagnet, kan godt komme på besøk til oss i Brønnøysund. Så kan de få padle i lag med oss og få høre historien om hva som skjedde, - hvordan det ble hull rett gjennom fjellet. Og hvis dere er snille, kan dere få prøve kajakken som har mye plass, og er kjempe-enkel å padle."

Tor Mesøy, Norge

Hei! Jeg heter Tor og bygde min første kajakk på kurs hos Anders i 2002. Jeg ante ikke hva jeg gikk til – hadde knapt vært i en kajakk noen gang og hadde aldri bygget noe så avansert.  Men det tok ikke lang tid før jeg ble bitt av basillen.  Siden er det blitt tre kajakker til – av ulike typer og størrelser. Det er en stor glede å bygge, men minst like gøy å padle langs norskekysten – enten det er med venner eller med familien. Noe av det som er spesielt med en kajakk er jo at den er så stille. Dermed er det lett å komme nær innpå fugler og dyr. Bildet jeg har lagt ved er fra en tur på Oslofjorden hvor jeg fikk nærkontakt med en hvalross som hadde forvillet seg inn i området ved Langåra. Kajakken på bildet er en baidarka – den første jeg bygget. Den har vist seg å være robust, og med minimalt vedlikehold har den vært en god langturskajakk gjennom fire sesonger. Den er lett å pakke med telt, sovepose, kokekar, mat og klær. Da kan jeg enkelt dra på ukestur med litt etterforsyning på veien. Vi har for eksempel padlet strekkene Oslo-Risør, Risør-Mandal og Lysebotn-Stavanger-Haugesund med denne farkosten. Den har bestått prøven – også i storm og bølgehøyde på 2-3 meter! Kan anbefales.

Erik Mesøy, Norge

Anders: jeg fikk lyst til å dele noen tanker og to bilder fra en tur jeg tok med familien min sommeren 2005. Bildet med de to baidarkaene ved fyret er tatt utenfor Kristiansand.  (Jeg tror det er Grønningen fyr). Jeg padler den røde enkeltbaidarkaen mens søstra mi og faren min padler sammen i den blå dobbeltbaidarkaen. Noe av det jeg synes er bra ved å være på kajakktur er de stille kveldene i teltet hvor vi kan sitte på en øde holmetopp og kikke utover skjærgården til horisonten og lytte til måker og tjeld som koser seg i kveldssola.

Erik

Harald Mesøy, Norge

Anders: Jeg har lagt ved et bilde fra byggekurset hvor jeg bygget baidarka. Det var fantastisk morsomt å være med på kurs. Det har åpnet opp en ny verden for meg nå som jeg er pensjonert. Å kunne dra på tur med venner og familie og utforske skjærgård, vann og elver er bare storslått. Etter at jeg fikk kajakken på vannet har jeg øvet mye sikkerhet og litt akrobatikk. Klarte akkurat å få eskimorullen på plass før jeg fylte 70! Nå er den milepælen passert, men padling fortsetter å gi utmerket trim. Noe av det som har overrasket meg etter at jeg kom igang er at det går an å drive kajakksport hele året – uten å bli kald.  I desember 2005 dro jeg på overnattingstur med to stykker – vi hadde snø deler av tiden.  Andre ganger opplevde vi strålende solskinn og 10 minusgrader. Men i kajakken sitter man lunt og godt uansett forhold.  Helt spesielt å være utpå fjorden når den ellers er ganske tom for båter.

Til sommeren skal jeg tilbake til barndomstraktene og padle Helgelandskysten fra Brønnøysund til Ørnes sammen med min sønn og min svigerdatter. Det blir omlag en tidagers tur – med besøk på øyer og holmer utenom leden.  Gleder meg vilt!

Harald