Lillemor til minne - del 2

De fleste forbinder vel deg med Chevi?

Da Chevi - eller Chevalier, som han egentlig het - ble født i 1972, kjøpte Erik en halvpart i føllet og senere hele. Chevi var under Flora (polsk trakehner) og etter lipizzaner­hingsten Nidar, som jo ble far til "halve Norge" på den tiden. Han var også kvarterhest, og vi fikk flere flotte pokaler for godt hestehold på visningene for Forsvarets kvarterkom­misjon. Vi var med på en del klubbkonkurranser i dressur og fikk noen premier, men hesten hadde sine begrensnin­ger. Chevi stod på Hullemanstallen i 10 år før jeg fikk bygd et par bokser i fjøset her så jeg kunne ha ham hjemme i sommerhalvåret. Jeg hadde Chevi helt til 1989, da han måtte slaktes, 17 år gammel.

Deretter brukte jeg to år på å finne en ny hest. Jeg måtte til slutt fire på mine krav da jeg endelig fant ut at jeg måtte slå til hvis det skulle bli noe av! Så høsten 1990 kjøpte jeg Antiba. Hun var 7 år etter Arkedin med araberblod på morssiden. Jeg var litt fortvilet til å begynne med da hesten ikke ville slå seg til ro her alene, men etter hvert har det gått veldig fint. Hun står på Dobloug i vinterhalvåret og hjemme på Børstad om sommeren. Antiba har vist seg å være den helt riktige hesten for meg, og hun er sunn og frisk og har aldri vært halt. Hun var kjøpt for å gå LA, men hun viste seg å være nokså udressert. Jeg er kjempeheldig som har en kapasitet som deg, Torunn, til å trene Antiba for meg! Det var virkelig moro da dere tok sølv i klubbmes­ter­skapet i dressur i år. Jeg har forresten alltid hatt jenter med til å ri for meg. Nå er det Mona og Hedda i tillegg til deg.

Fortell litt om din innsats i rideklubben.

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en innsats. Jeg hadde gått og tenkt på en rideklubb en stund, men hadde ingen mulighet til å gjøre noe med det. Jeg ble veldig glad da fylkesveterinær Mads Gaustad (formann i Hedemarken Utrederforening) sammen med gårdbruker Jens Erik Bergseng (formann i Hedemarkens Hesteavlsforening) i 1969 tok initiativ til å danne en rideklubb. Den 27. mars ble det innkalt til et møte av heste- og rideinteresserte, og jeg kom inn i et arbeidsutvalg som skulle utrede spørsmålet. Allerede den 18. juni 1969 ble Hamar og Omegn Rideklubb stiftet. Navnet ble endret til Hedemarken rideklubb 3 år senere. Jeg ble valgt inn i det første styret og satt som kasserer til 1975. I denne tiden drev klubben rideskole, som hadde stor oppslutning, og det var en meget tidkrevende, men morsom tid. Jeg var også med fra starten i redaksjonskomiteen for HERK-posten, som kom ut første gang i desember 1983.

Og på grunn av dette arbeidet - og sikkert mye annet som du ikke har fortalt om - ble du utnevnt som æresmedlem i Hede.

Ja, jeg kom i møkkete ridebukser rett fra stallen til et møte uten å ane noen ting. Det kom helt overraskende, og høyst ufortjent, synes jeg. Jeg har havnet i meget godt selskap sammen med 6 andre velfortjente æresmedlemmer.

Rideklubben har gitt meg så mye glede og så mange nye venner, både yngre og eldre. Ikke minst setter jeg pris på de yngre, alle hestejentene. Min tid i rideklubben er faktisk noe av det gledeligste jeg har vært med på, etter det å ha fått mann og barn.

 
Håper du kan få glede av rideklubben og hestesporten i mange år ennå, Lillemor! Takk for praten !  

Hvil i fred kjære Lillemor.