Tonnes havn

Et lite historisk tilbakeblikk.

Teksten er en forkortet versjon av Rune Bang

Tanken om å få til en fullverdig havn på Tonnes, ble fremsatt allerede i 1930-årene, uten at det skjedde så mye i denne første tiden. Områdets geografi har fra naturens side, dannet en liten bukt på stedet, hvor en i eldre tider hadde hatt naust og båter.

De første år med båtforening.

Sommeren 1967 ble det avholdt flere befaringer i havneområdet.  Havneplaner i flere alternativer ble utferdiget av Kystverket i 1968. Moloarbeidene ble nå lyst ut på anbud og Olav Iversen fikk tilslaget på uttak av vel 2140 m3 som skulle utlegges i molo. Foreningens første kontingent for året 1967 ble vedtatt å være kr 10.00.

Året før hadde også båtfolket samlet seg til møte på ungdomshuset. Denne søndagen 2. april 1967, var totalt 20 deltakere samlet her. Dette møtte resulterte i at det denne dagen ble stiftet ei Tonnes båtforening. Formål for foreningen skulle være å fremme interessen blant motorbåteiere og interesserte ved å skape et godt kameratskap og samhold om ivaretakelsen av foreningens eiendom, båtplasser m.v. Sentralt sto det å få utbygd havneområdet med nødvendig molo, felles fortøyning, opphalingsslip m.m.. Som medlemmer kunne alle opptas som har fylt 16 år og var villige til enhver tid å rette seg etter foreningens lover. Sverre Hansen, som var hovedgrunneier i havneområdet, ble valgt til foreningens første formann.

Utbedring og en mindre forlengelse av moloen ble så foretatt året 1971/72, først i en lengde av 60 meter (7.800 m3). Denne moloen ble senere utbedret for nesten kr 50 000,- på grunn av skade i 1975. Den ble da gitt en mindre forlengelse på 23 m ved bruk av kr 115.000,- finansiert av både private- og kommunale midler i 1983. Området hadde nå fått en brukbar skjermingen, og båtfolket begynte å se konturene av den havna de så lenge hadde snakket om. Det manglet imidlertid fortsatt den siste finis og et brukbart liggeanlegg.

Årene 1974 og frem til 1984 viser ingen aktivitet i båtforeninga, uvisst av hvilken grunn og foreninga lå nede. Et nytt møte ble først avholdt i november 1984, etter at moloen hadde blitt påført stormskade året før. Ny formann i foreninga ble nå Jacob Iversen, som fungerte frem til 1988. Han ble etterfulgt av Johnny Johnsen årene 1991-92, så Arne Sæthre 1992, før Johnny Johnsen på nytt ble valgt for årene 1993- .

Offentlig satsing på havneutbygging.

Plankrav for utbygging av havner i kommunene ble nå fremsatt av myndighetene, og var blitt en forutsetning for å få innvilging tilskudd fra det offentlige. Kommunestyret behandlet Utarbeidet havneplan for Lurøy ble behandlet i kommunestyret i 1992. Dette åpnet for et bredere kommunalt engasjement og det offentlig fattet vedtak om hvilke havner som skulle bli tildelt midler og i hvilken rekkefølge.

Tross dette skjedde det imidlertid lite i den kommende tiden, og foreninga lå i det store og hele ”brakk” frem til styremøte i september 1997. Det samme møtet la nå ned den ”gamle” båtforeninga. Det ble isteden for opprettet en ”båt- og havneforening” med mandat å fremme den bebudede havneutbygging snarest mulig. Det nye navnet skulle være ”Tonnes havne- og båtforening” og ny formann ble valgt Karl Arntsen. Nå var tiden overmoden for å ta fatt på en utbygging av havna og havneledelsen gikk nå inn i en meget aktiv periode, et arbeid som også gav gode og synlige resultater.

Årsmøtet i 1999 tok opp foreningens vedtekter i sammenheng med den forestående utbygging. Foreningens egenandel på inntil kr 400.000,- skulle finansieres ved låneopptak, egnelige flytebrygger skulle kjøpes inn og pris for båtplass i liggeanlegget ble fastsatt. Det skulle tilrettelegges for gjesteplasser innen havneområdet og sløyebenk skulle være tilgjengelig for fiskerne. Det ble vurdert å bruke televerkhuset til klubbhus, men dette gikk en bort fra etter forholdsvis kort betenkningstid. Hele området ble nå planert for nødvendig parkeringsareal og utbyggingsareal for rorbuer i et ikke uvesentlig antall. Båtfolket skulle i tillegg til å betale avgift for båtplassen en disponerte, avlegge en dugnadsinnsats i havna på minimum 5 timer pr. år.

Havna som ble påbegynt i 1868, er senere utbedret og litt forlenget, med en fullføring av utbyggingen i løpet av 1999. En ytterligere utvidelse med 17 nye nr. 1 båtplasser og 15 nye nr. 2 båtplasser ble bestemt på årsmøte i 2006, et arbeid som ble utført samme året. Det samme møte valgte den første havnevert for havna, - Ingolf Aspdal. Her finnes også en egen slipvogn for opptaking og utsetting av båter. Formann i foreningen var Jan Brattland siden året 2002.

Havna fremstår i dag som en av de mest velregulerte og fineste havnene på Helgeland. Tilbudet preges av god tilrettelegging for brukerne. Det er i dag plass for et betydelig antall båter (132), her er servicebygg – oppført i 2003 - for båtfolket med tilgang til dusj, vaskemaskin, strøm, vann m.m. og ellers et bra antall gjesteplasser.

Status.

Hele strandlinjen mot øst i havna er opptatt/utparsellert til sjøtomter med unntak av avtatt tomt for flytebrygge. Det fører vei ned til havna på begge sider, veier som i dag er asfaltert og i bra stand. Begge sider av havneområdet har opparbeidet parkeringsplass av noen størrelse og i tillegg har noen av innbyggerne på Kvarøy oppført garasjer her. Gjeste-/flytebrygge for bruk av tilreisende og andre, er lagt ut på vedtatt sted i havna, og de som benytter seg av tilbudet kan i tillegg dra nytte av det tilbud som finnes i servicebygget.

Det er ingen konkrete planer om ytterligere tilrettelegging av havna for å få til flere båtplasser i indre del av havneområdet.