FERD Comeback cup

Da jeg flyttet tilbake til Oslo i 2000, hadde jeg ingen stall her som jeg hadde tilhørighet til. Mitt gamle «hjem» Oslo ridehus var nedlagt. Jeg hadde ny og travel jobb, og mye annet å bruke tiden på. Dermed kom jeg ikke i gang med noe ridning.Men etter 10-15 år begynte jeg å tenke at jeg hadde jo aldri tenkt å slutte å ri! Men hvordan komme i gang igjen? Min dommerkollega Tuula Stie var litt i samme situasjon. Etter «to mannsaldre» med egen hest var hun hesteløs. Høsten 2015 fant hun ut at vi to trengte å komme i gang med vårt eget opplegg kalt «champagnegaloppen»! Galopp først – champagne etterpå.

Etter å ha hatt hesten sin hos Vestre Bærum (nabo til Tanum) en periode, mente hun at rideskolen der hadde noen riktig gode ridehester og gode instruktører. Dermed fikk hun til et privat opplegg for oss to. Jeg fikk ri den supre skolehesten Thammy, og etter en periode med Kristin Dyrkorn som instruktør (veldig dyktig til å jobbe med sits), ble jeg overlatt til Kristin Hilsen. Tuula takket for seg da det ble vinter og kaldt – hun hadde frosset nok i sin karriere som hesteeier! Men jeg fortsatte med ridetimer 2-3 ganger i måneden og storkoste meg!Så fant jeg også ut at med de fordelene jeg nøt godt av, måtte jeg gi noe tilbake ved å melde meg inn i den lokale klubben – Vestre Bærum. Det er dessverre ikke så aktuelt for meg å ri for HEDE her i Oslo når jeg ikke har egen hest.

Fra sist høst har jeg klart å ri en gang i uken, og det fungerte bra med Thammy. Noen begynte å snakke om Comeback Cup – om ikke det kunne være noe for meg? Jeg trakk litt på det, jeg har jo egentlig aldri vært så interessert i å konkurrere. Men det er jo greit å ha et mål å jobbe mot, så jeg sa ja. Comeback cup er for tidligere konkurranseryttere over 40 år, og som ikke har konkurrert på 10 år. Det er to kvalifiserende konkurrenser i LC:2 i hver krets, og finale for de to beste fra hver krets på AEG. Ferd ved Kristin Andresen er sponsor. Supert tiltak!Det ville ikke vært mulig for meg å kvalifisere meg som HEDE-rytter på konkurranser i Hedmark rytterkrets. Derfor startet jeg for Vestre Bærum på 2 kvalifiseringsstevner i Oslo og Akershus. Jeg vant begge finalene med supre Thammy og ble dermed en del av «sirkuset» på AEG.

Det var veldig betryggende å ha med Kristin dit som hestepasser, trener og mental støtte! Thammy er gammel spranghest og vant til å reise, så det gikk fint. Dessuten var Odd Magnus med som sjåfør, romkamerat og hyggelig medhjelper.Finalen gikk i LC:2 og LB:2. Det var ganske spesielt å ri inn i den store hallen for første gang. Jeg har jo sittet på dommerplass der mange ganger opp gjennom årene, dette var første gang jeg var til hest innenfor railen. Første kvelden brød ikke Thammy seg om noe, men hun var som å sitte på et lokomotiv! «Halvparader!» hørte jeg Kristins stemme i hodet. Men dommerne var fornøyd, og jeg vant med mer enn 73% med god margin til neste.

Neste kveld med LB:2 var noe av peppen gått ut av Thammy, og hun tok seg tid til å titte på dommeren på B og lytte til latter fra VIP-tribunen. Men det så nok OK ut likevel fra dommerplass, for jeg endte med 69%, slått med 0,8% av vinneren. Sammenlagt vant jeg cupen klart, og det ble metervis med sløyfer, dekken til hesten, blomster og en diger pokal.Det ble jo flere ganger inn og ut av banen før siste premieutdeling var over, og siste gangen merket jeg at Thammy var litt lei. Siste æresrunde alene gikk litt fortere enn jeg satte pris på. Thammy ønsket ikke å bli igjen alene da de andre gikk ut av hallen. Man får tid til å tenke mye gjennom 50 m brå sving og strak galopp mot utgangen, særlig når den ene stigbøylen forsvant. Men det gikk bra.

Så jeg beklager at det ikke var mulig å representere HEDE i denne cupen, men dere vet hvor jeg har hjertet! 
Hestehilsen fra Torunn