Før-treff på Josefine og Bislett Games

Espen og Mette Rooth er foreldre til Markus (20), Kaisa (18) og Martine (12). Begge har drevet med idrett og er trenere for egne barn. Bjørn Henriksen er far og har vært trener for Vegard, Eivind (1990) og Sindre. Eivind er utøver i slegge, kule og diskos, mens storebror og lillebror er tidligere kast utøvere.

Espen takket for invitasjonen og syntes det er gøy når man blir utfordret på sånne ting, for da må du gå inn og se på hvilke teorier du har kjørt etter og hva som har skjedd. Familien dro aldri på lekeplassen, men tok barna med på friidrettsbanen. - Det var å skape «tivoli» for barna var når vi dro på treningsleir, som var alltid har vært vår familie-ferie.

Den som ikke gir seg, blir bra til slutt. Fokus på å bli bedre og bedre, ikke på resultater. Vi har sparret mye med viktige ressurser innen friidretten og i dag er det et helt apparat med trenere for Markus på de tekniske øvelsene. 

Jobbe teknisk har alltid vært vårt fokus. Se hvor lite endringer en kan gjøre, mens man fortsatt har framgang. For eksempel antall spensthopp, så gjør Markus ikke noen flere enn hva han gjorde for tre år siden. Hvorfor skal vi pushe på med flere repetisjoner, så lenge han har fremgang. Da er det bare fare for overbelastning og skader.

Som foreldre kommer vi veldig tett på utøveren, vi ser barna hele tiden og følger med på når de spiser, når de legger seg, når de sover og om de er slitne. Da er det veldig lett å styre belastningen. – Jeg ser det som min viktigste oppgave å styre den totale belastningen og ha kontroll på nok restitusjon og hvile.

Jenter og pubertet, de er veldig annerledes å trene. Guttene våkner neste dag litt sprekere, mens hos jentene er det mye større svingninger. Svingningene på idrettsbanen følger gjerne skole og eksamensperiodene og vi ser at Kaisa får mye større utslag her enn Markus. At jentene trenger mere styrketrening er også familiens erfaring, gutta får dette litt mere gratis. - Derfor har vi et lenger perspektiv på jentene med hensyn til nivå og regner med at jentene får den gode utviklingen når det er fire-fem-seks og tjue. 

Espen og Mette synes de er veldig heldige som får anledning til å tilbringe så mye tid sammen med egne barn.

Familien Henriksen kom i gang fordi Bjørn selv var i friidrettsutøver i Lambertseter. - Da er det naturlig at du ønsker at barna dine vil prøve friidrett. Vi prøvde første gang i 1997, da var storebror Vegard 9 år og Eivind 7 år. Så spilte de fotball noen år, før Jule-stevnet i Ekeberg-hallen i 2000 bragte de to eldste guttene tilbake på friidrettsbanen. De løp 60 m, hoppet lengde og støttet kule. Begge vant kule klassen, og sånn fortsatte det utover i 2001, og Eivind ble bare bedre og bedre. Som elleveåringen fikk han prøve seg slegge (tre kilos) og satte kretsrekord.

Høsten 2000 satte norsk friidrett i gang et kast-prosjekt. Og det var det som skulle til for at Vegard og Eivind fortsatte som kastere. Pappa Bjørn selv hadde ikke noe peiling på kast, men trente dem fysisk. Løp mye i Ekeberghallen, trente mye spenst og var en gang i uken på Idrettshøyskolen og kastet i seilet der oppe. 

- Eivind var god og vi la nok mye vekt på prestasjoner. Som 14 åring var Eivind med i en brytekamp på skolen, hvor korsbåndet røk. Beskjeden var: bare gjør ting som ikke gjør noe vondt. Rotering i slegge gjorde ikke vondt, for der er det ikke noe vridninger. Derimot diskos kunne han ikke gjøre.

Kneet fungerte helt til etter OL i 2012. Med 75,5m ble han nummer 13 i kvalifiseringen og 8 cm fra finalen i OL. Korsbåndet kunne ikke repareres mens han fortsatt vokste, så først i 2013 fikk han operert inn et nytt korsbånd. Sammen med en disk operasjonene i 2015 stabilisert kneet seg. 

Femteplass i EM Berlin 2018 og sjette plass i VM i Doha året etter. Så OL-konkurransen i Tokyo (i 2021) som det luktet svidd av ... med fire rekorder i en og samme konkurranse. - Jeg hadde håpet at han en dag skulle kaste over 80m som første nordmann, men hele 81,5m. Vi var 17 stykker samlet hjemme på Bjørndal og når Eivind kaster på 81,5m da skjønner jeg ikke hva som skjer … det der var bare helt kjempegøy.

Men i dag er det litt problemer med kneet og det «nye» korsbåndet. Eivind må nok igjennom en ny operasjon snart.

Vegard slet også med skader i sin friidrettskarriere og i 2011 satte ryggen en stopper for videre satsning. Sindre var kanskje det største talentet i familien. Når Sindre var med på friidrettsbanen slo han alle tidligere resultater fra brødrene sine. Så hvorfor ble ikke han en kaster? - Det var først og fremst at han ville spille fotball og da er det ikke noe vits å mase på ham. Mange tror at Sindre kunne ha blitt en veldig god spydkaster.

Norsk friidretts «gamle» sportssjef Ronny Nilsen hadde satt opp en oversikt over alle øvelsene, med EM og VM krav på øvelsene og hvilke norske og utenlandske utøvere som det var størst forventninger til. - Karoline har sjans til å sett ny norsk rekord og slette den 35 år gamle rekorden til Ingrid. Det er veldig gledelig at en del nordmenn dominerer nå i sine øvelser på Bislett Games. Vi er inne i en gull tid i norsk friidrett og vi har mange gode norske yngre løpere på 1.500m, 3000m, 5000m og 10.000m.

Vi takket for et super hyggelig før-treff og med mye ny kunnskap ombord tok vi den korte turen bort til Bislett stadion, som er 100 år i år, og stevnet.