Velkommen til Stopp veisaltingens Vegsaltarena - en arena for bekjempelse av den skadelige veisaltingen.

For trafikksikkerheten betyr veisaltingen flere trafikkdrepte fordi virkningen er flere dødsulykker blant de ulykkene som skjer. Andelen dødsulykker er større på saltet vei sammenlignet med samme eller en tilsvarende vei som ikke er saltet.

For bilene våre betyr veisaltingen dårligere tilstand, nedsatt levetid og ekstra kostnader for bileierne.

For miljøet betyr veisaltingen store skader på innsjøer, jord, planter og skog, drikkevann og tekniske installasjoner  i bygg (f.eks.varmtvannsberedere). Skader på veier, broer, andre veikonstruksjoner og annen infrastruktur inngår i miljøskadene.

Virkningene av veisalting kan oppsummeres i denne spissformuleringen: Veisalting dreper Mennesker, Materiell og Miljø.

Hva gjør veisaltingen - egentlig?

Veisaltingen tar fra oss det føret som faktisk gir færrest trafikkdrepte, nemlig hvite vinterveier med snø- og isdekke, og erstatter det med et føre som gir betydelig flere trafikkdrepte.

Av Jan Gunnar Garshol

Da jeg gikk opp til førerprøven i 1972, lærte jeg at overgangsføret fra høst til vinter er det farligste føret. Med de klimatiske forholdene som vi hadde da, var september og oktober de månedene som krevde flest trafikkdrepte. Når det ble stabilt vinterføre, fikk vi derimot noen vintermåneder med svært få trafikkdrepte.

Det som kjennetegner det farlige overgangsføret er mørke, våte og slapsete veier. Det som kjennetegner saltete veier er mørke, våte og slapsete veier - altså akkurat det samme som det farlige overgangsføret som jeg ble advart mot i 1972. Derfor har jeg aldri trodd på at salting er bra for trafikksikkerheten.

Nullvisjonen

Nullvisjonen er er et mål om å oppnå null drepte og hardt skadde i trafikken. En god start for å komme nærmere målet er å slutte med veisaltingen. Og dersom det var mulig å etterligne stabilt vinterføre resten av året, og la trafikksikkerhet ha høyeste prioritet, kunne vi komme enda nærmere målet. Det forklarer jeg ved å vise til siden Veisaltdøden. Der viser figuren et minimum av dødsulykker i vintermånedene før veisaltingen startet.

Vel, dersom noen begynte å legge et hvitt belegg på veiene om sommeren, med etterligning av hvite vinterveier som formål, så hadde vel jeg og mange andre protestert. Men jeg hadde forstått hensikten. Jeg nevner det bare for å understreke galskapen i å ta fra oss stabilt vinterføre ved hjelp av veisalt.

Fremkommelighet og trafikksikkerhet. Hva bør prioriteres?

Ifølge propagandaen fra Statens vegvesen kan vi kjøre både fort og sikkert på veier som saltes. Et argument er at farten må opp for å få transportkostnadene ned. Men når det er sommer, blir vi bedt om å senke farten for å unngå ulykker. Så her er det noe som ikke stemmer.

Propagandaen fokuserer kun på friksjon og bremselengde. Det er slik at bremselegnden halveres når friksjonen fordobles. Med vegvesenet unnlater å fortelle at når farten fordobles, så firedobles bevegelsesenergien. Det betyr fire ganger så lang bremselengde. Det betyr også at påkjenningen som vi mennesker blir utsatt for i en kollisjon blir fire ganger så stor under ellers like forhold.

Hvis du f.eks. kjører på en fjellvegg i 40 km i timen og bråstoppen tar 1 meter, da blir du utsatt for en kraft på 6 g, det vil si seks ganger din egen vekt. Dersom det samme skjer i 80 km i timen, blir du utsatt for en kraft på 24 g, altså 24 ganger din egen vekt.

Bedre fremkommelighet betyr mulighet for høyere fart som igjen betyr alvorligere skader når en ulykke skjer.

Blant de ulykkene som skjer på saltet vei er det en større andel dødsulykker enn det vi ville hatt uten salt. En finsk undersøkelse som er kort gjengitt i den svenske Minsalt-rapporten fra 1991 viser det - dobbelt så mange drepte på saltet vei, men samme antall ulykker med og uten salt. 30 drepte med salt, 15 på usaltet vei.

I samme rapport er det også nevnt en tilsvarende undersøkelse som ble stanset fordi lastebileierne ville ha saltet vei. Fremkommelighet blir altså prioritert foran trafikksikkerhet. Slik er det i Norge også, og i andre land.

Hvem tør å slutte med veisaltingen?

Etter en saltkonferanse i Trondheim i oktober 2010 gikk vegdirektør Terje Moe Gustavsen hardt ut i media med dette spørsmålet, og fortalte samtidig at det er livsfarlig å slutte med saltingen.

Det er mange som tør å slutte med saltingen, men disse har verken makt eller myndighet til å gjøre det. Det har derimot vegdirektøren, men han tør ikke, for da vil løgnene bli avslørt. Vegdirektøren prioriterer heller egen prestisje enn trafikksikkerhet. Med slutt på saltingen vil det nemlig vise seg at vinteren krever færre trafikkdrepte.