Referanser

Frode Dahl

Frode Dahl Frode Dahls Springer er fortsatt i bruk etter 17 år!

Jeger og hundekjører

Jeg heter Frode Dahl og ønsker å gi dere ros for Springer. Jeg har brukt Springer mellom 15 og 17 år og startet med og ha èn hund. Etter hvert som disse årene har passert, så har det kommet en del hunder hit til omplasseringer samt at jeg har kjøpt noen. Dette er hunder av type Pontere og Vorsterhunder. Jeg har i dag 8 stk som skal trimmes og det krever tid. Jeg startet med å binde 2 hunder på samme Springer og fant ut at dette var like greit som å sykle med èn. Når jeg så oppdaget at dere også solgte Adapter, så ble alt langt enklere. Ved hjelp av dette produktet, kunne jeg endre på feste for hunder og nå kan jeg ha opptill 4 hunder på samme tur med èn sykkel. Min vekt er 60 kg og jeg har full kontroll på hunden, uansett størrelse.

Jeg driver også med jakt, og turgåing/sykling og som med disse hundene ville vært uaktuelt uten Springer.

Takk for et fint redskap med utrolig kvalitet. (PS. Min Springer er fortsatt i bruk etter 17 år)!

Frode Dahl

 

 

 

Reidar Lund

Takk for veldig god service i forbindelse med at jeg måtte ha nytt plastfeste. Plastfestet mot bøylen hadde sprukket.

Jeg har engelsk setter (Ludo), som nå i sommer blir fem år. Tidligere har jeg mosjonert mine hunder ved å sykle med hundene i vanlig bånd. Det har stort sett gått bra, men er jo i virkeligheten en risikosport både for meg og andre. Dårlig balanse med en hånd på styret, og enn kraftig hund i den andre hånden.

Jeg fikk Springer av mine barn til Ludo. Det har blitt en helt ny verden. Draget fra hunden kjennes nesten ikke, og jeg har begge hendene på styret. Full kontroll, og meget behagelig. Ludo trives stort, og stiller seg logrende opp ved siden av sykkelen når han har fått trekkselen på. Springer er lett å montere. Et solid og genialt produkt. Jeg anbefaler det til alle som har hund.

Igjen takk for utmerket service.

Med vennlig hilsen
Reidar Lund

Inger HandegÄrd

Inger Handegård

Springer!

Eg fikk min første hund i 1974. Siden den gang har jeg syklet med hundene. Først i kobbel som jeg holdt i hånden. I 1984 holdt dette på å gå riktig galt.  De to hundene som jeg hadde i bånd kastet seg fremfor sykkelen for å skremme opp en flokk med stær som satt på den andre siden av veigrøfta. Det gikk styggfort og før jeg viste ordet av det fløy jeg over sykkelstyret og landet med et brak på veien. Heldigvis var det grusvei, så jeg kom i fra det med skrubbsår og et avrevet tungebånd. Etter denne opplevelsen var jeg mer skeptisk til å sykle med hundene, i hvert fall med mer enn en om gangen.

Men i 1987 kom Springer på markedet og jeg var trolig en av de første som fikk denne montert på sykkelen. Dett var som å komme i en ny verden. Nå kunne jeg med letthet sykle og samtidig ha full kontroll over både syklingen og hunden(e). Men plastringene som skulle fungere som en sikkerhet for hunden, var det første jeg tok av. Her jeg bor finnes det minimalt med sykkelveier, slik at jeg må sykle en god del på bilvei. Da kan jeg ikke ta sjansen på å ha en løs hund. Jeg bruker nå vanlig karabinkrok som jeg fester til et bredt, mykt halsbånd. Siden jeg ofte sykler med to hunder, har jeg også satt på en svivel øverst oppe mot festet, slik at jeg kan sykle med to hunder uten at båndene surrer seg sammen. Det ene båndet er litt lenger, slik at hundene kommer like langt frem når du løper side om side.

Jeg sykler av og til også med 3 hunder. Da har jeg ingen god løsning for å unngå at båndene surrer seg sammen, men må da av og til stoppe for å løse opp i flokene. Jeg har hunder av rasen engelsk springer spaniel. En normalstor tispe veier 20-22 kg, slik at jeg sykler rundt med over 60 kg hund på 12 bein! Men til tross for stor trekkraft har jeg full kontroll, bare jeg husker å sette meg godt ned, ikke prøve å stige av sykkelen. Men jeg foretrekker en gammeldags, tung damesykkel der jeg har fotbrems i tillegg til håndbrems. Vi har møtt både utagerende hunder og katter som plutselig løper tvers over veien, uten å ha vært i en eneste ulykke til nå. Så utstyret holder. Jeg har bare byttet springer en gang, og det var ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg fikk ny sykkel og guttungen overtok den gamle springeren. Så jeg kan med god samvittighet si at sykkelen blir fortere utslitt enn selve springeren.

Da jeg ble syk og fikk sykdommen menieres som bl.a. medfører tap av ballanse, var jeg litt spent på hvordan det kom til å gå med å sykle. Men det fungerer helt utmerket. Hundene elsker at jeg tar frem sykkelen, så jeg må holde meg godt fast og stå på bremsen når vi sykler ut av porten. Det hender også at jeg henger sykkelen bakpå bilen og sykler turer på nye veier.

Å sykle med hundene i springer er både sikkert og behagelig. Jeg fatter faktisk ikke at noen tør å sykle med hundene i bånd. Jeg vet hvor fort det kan gå galt.

Hilsen Inger Handegård
Kennel Desperado