HISTORIEN om HØYALTERET …...

Naturkatedralen har himmelen som tak og horisonten som altertavle. Med en halvmåneformet ringmur i ryggen føres blikket mot øst og soloppgangen. Mellom den besøkende og de syv blåner står høyalteret med sitt skinnende stålkors som det naturlige sentrum for all oppmerksomhet.

KORSET har sin egen historie og sine egne fortellinger. I ett av livets motbakker for mange år siden, dro jeg til fjells for å gjenfinne stillheten i meg selv. Underveis stoppet jeg ved Krøderen for å bade, – og der like under vannflaten fant jeg et rustent kjerrehjul som jeg fisket opp på land og tørket i sola. Fra min dypeste underbevissthet kom fantasier og bilder av kjerrehjulet som et nav i et kors. Jeg lot tanke bli til handling og pakket kjerrehjulet inn i en plastsekk, mens ulike løsninger svirret i hodet. På Ål kjøpte jeg materialer og verktøy for å gjenskape bildet jeg hadde fått på netthinnen. Om kvelden – i månelys, snekret og formet jeg det første høyalterkorset og murte det fast på stedet som skulle bli et alter for helg og høytid på Sangerfjell.  

SYMBOLIKKEN i korsformen er beholdt i det nye stålkorset. I sentrum står kjerrehjulet med sine 8 eker står i krysset mellom to kors. Det ene litt høyere enn det andre. For meg forteller korsene om vår dobbelte natur. Til våre sterkeste sider, hører alltid en tilsvarende skyggeside som enten er ukjent, eller skjult for omverden. Livet med Gud er å akseptere dobbeltheten og å ta ansvaret for livet vi lever og livet vi har. Kjerrehjulet med sine eker minner meg også om våre ulike karakteregenskaper og ressurser. Budskapet oppleves tydelig og konkret:

Se deg selv. Bekjenn dine lengsler, og bli Bekreftet i tro! ( Romerbrevet 3,24 )

DET TOMME STÅLKORSET på Sangerfjell er et sterkt vitnesbyrd om livets rikdom og kraft. Foran høyalteret fornemmer jeg – i noen øyeblikk av evighet – at tiden står stille: Korset forteller alt!  – Må mange få oppleve det samme / jph

FRA VISJON TIL VIRKELIGHET

Det vi omgir oss med er ofte speilbilder av sterke trekk i vår egen personlighet.

Det vi er glad i bekrefter alltid sider av oss selv som er umistelig for egen utvikling og vekst. Vi som har hytterøtter på Sangefjell speiler oss i åpne landskap.

 Ellers ville vi ikke hatt det godt her med blikkfang over syv prestegjeld og to bispedømmer.Det åpne landskap gjør oss sårbare og små overfor naturens mektighet.

Vi favner så mye, men ikke alt kan tas imot.For likesom fjellvannet må kanaliseres for å bli til energi, må skaperkraften og naturkreftene  kanaliseresfor å bli energi for våre levende sjeler.

Naturkatedralen er et slikt sted. Ett åpent rom som omslutter oss og som taler til oss fra horisont til horisont. Så har vi også erfart:

For hver bønn som bes ved vårt naturalter, vil energien fortettes. For hver lovsang som synges i vår naturkatedral vil fjellet helliges. For hvert lys som tennes ved vår klokkestøpul vil livet synliggjøres. Derfor tenker vi stort om hellige steder.

Fra Sinai til Sangefjell er Gud den samme. I dag og alltid!