Snøstorm i januar

Vår verden har vært veldig hvit noen dager. Det har blåst stiv til sterk kuling og vinden har - i godt samarbeid med snøen - laget kaos og unntakstilstander på øya vår.

Veier har vært stengt og ferga har vært innstilt i flere dager. Vi har tidvis vært ganske så isolert her - langt ute i havet.

Jeg syns det er spennende med dårlig vær - i alle fall så lenge jeg ikke må ferdes etter veiene med bil når det er snøstorm og minimalt med sikt! Nå er det imidlertid slik at jeg bor på Hasvik og jobber i Breivikbotn, og det betyr en daglig kjøretur på 17 km i et vakkert, men værhardt, stykke Norge!

Snøstrorm i Storgata på Hasvik - copyright Anne Olsen-Ryum

Torsdag 19. januar måtte jeg dra fra jobb tidligere enn vanlig. Været var blitt dårligere og dårligere utover dagen, og faren for at veien kunne bli stengt på kort varsel var overhengende.

Det var - mildt sagt - en nervepirrende hjemtur! Veien var isete og glatt i tllegg til at det var sterk vind og snøfokk. Stadig måtte jeg stoppe helt opp fordi jeg ikke så hånd for meg! Vinden tok flere ganger tak i bilen slik at den skle over i feil kjørebane og snøklumper traff bilen som mitraljøseskudd. Jeg var ikke mye høy i hatten der jeg satt - helt alene i et inferno i hvitt!

Vinterdag i Hasvik - copyright Anne Olsen-Ryum

Jeg kom meg velberget hjem, men jeg var skjelven i flere timer etterpå. Veien ble forøvrig stengt ikke lenge etter at jeg var kommet meg over fjellet.

Fredag 20. januar våknet jeg tidlig på morgenen og været var like ille som dagen før. Vinden ulte rundt hushjørnene og julelysene dunket taktfaste mot husveggen. Hadde jeg ikke visst hva det var, kunne jeg fort skremt meg selv til å tro at noen holdt på å bryte seg inn på morraskvisten.

Jeg sjekket veimeldingene og veien til Breivikbotn var fortsatt stengt. Skrekken fra dagen før satt fortsatt i kroppen, og jeg var glad for at jeg i det hele tatt slapp å vurdere noen tur over fjellet!

Havna i Hasvik - copyright Anne Olsen-Ryum

Dagen ble heller brukt til å lufte meg selv, hunden og fotoapparatet. Jeg pakket meg selv inn i flere lag med varme klær og tok beina fatt. Det føltes tross alt mye tryggere enn å plassere seg selv bak rattet på en bil igjen -  med gårsdagen friskt i minne!

Jeg var ute og målte krefter med værgudene i nærmere tre timer. Vinden og snøen pisket meg i ansiktet, men det var lange perioder med helt greit vær også.

Det var ingen tvil om at det hadde vært mye vær. Husene var dekket av snø og mange hadde vinduer det ikke var mulig å se ut gjennom. De hadde fått utvendige snøgardiner.

Utvendige snøgardiner - copyright Anne Olsen-Ryum

Jeg la kursen "over Sanden" mot Skippernes. Det er bestandig fint å stå ved den gamle fyrlykta og speide utover havet - uansett vær, vind eller lysforhold.

Havet lå overraskende rolig med tanke på at ferga hadde vært innstilt i flere dager. Gassferger er dårlige sjøbåter sies det, og sånne båter blir vi avspist med på en av Norges mest værharde fergestrekninger. Ja, ja - forstå det den som kan!

Den gamle fyrlykta på Skippernes - copyright Anne Olsen-Ryum

Jeg gikk en tur helt ned i fjæresteinene på Skippernes før jeg la kursen hjemover. Det var noen småfugler som lekte i bølgene som slo mot land, og jeg tenkte at de var jammen noen modige krabater.

Nå gjorde de det vel neppe verken for å leke eller vise mot, men kanskje de fant mat på denne måten? Ikke vet jeg . men det var fasinerende å se på de bittesmå fjærballene som yppet seg mot storbåra :)

Sjøsprøyt ... - copyright Anne Olsen-Ryum