Kj√¶rligheten til M√łrketidslandet

En artikkel i tekst og bilder av Anne Olsen-Ryum - publisert i Naturfotografen nr 4-2016.

Mørketid … Ordet er i utgangspunktet negativt ladet og gir assosiasjoner til noe mørkt og dystert, men min mørketid er ikke slik! Det er ingen årstid som kan fylle meg med mer takknemlighet, livsglede og «utavdegsjælopplevelser» som nettopp vinteren og mørketida.  

Men la meg begynne med begynnelsen. En gang – i en annen tid og en annen verden – var mørketid et ukjent begrep for meg. Det var før – da jeg var barn/ungdom og vokste opp på en bondegård på Trøndelagskysten. Oppstandelsen var stor da jeg flyttet til Sørøya i Vest-Finnmark sammen med samboer og en liten datter i august 1986.

Familien forbandt Finnmark med noe fryktelig langt borte i arktiske strøk, nærmeste nabo til Russland, kaldt og ugjestmildt, stormer og uvær, stengte veier og innstilte båter og fly, sola som var borte og mørketid i mange måneder om vinteren! Ordet mørketid ble tatt bokstavelig og de trodde det var mørkt som om natten – døgnet rundt.

Blåtimen i Breivik Blåtime - Copyright Anne Olsen-Ryum

Det trodde faktisk jeg også, men jeg var ung og lot meg ikke skremme. Alt det negative gjorde meg fast bestemt på at dette skulle jeg klare! «Jeg skal nok vise dere!», tenkte jeg trassig da vi svingte ut fra hjemgården og satte kursen mot nord! Foran oss lå 132 mil og en ny framtid!

Nå har jeg bodd 30 år på Sørøya, og har gjort alle advarsler til skamme. Jeg pleier alltid å beskrive møtet med Sørøya som kjærlighet ved første blikk, og i løpet av disse årene har den første stormende forelskelsen utviklet seg til en dyp, ekte og livslang kjærlighet.

Tidlig på 2000-tallet tok jeg opp en hobby fra yngre dager og investerte i et digitalt fotoapparat. Fra den dagen var jeg solgt! Interessen for fotografering utviklet seg raskt til en glødende lidenskap. Det var som om jeg lærte å kjenne Sørøya på en ny og mer intens måte. Jeg så alt med nye øyne – landskapet, lyset, været, årstidene – grunnlaget for den livslange kjærligheten var lagt!

Årets første solstråler på fjelltoppen Årets første solstråler på fjelltoppen - copyright Anne Olsen-Ryum

Det er vinteren og i særdeleshet mørketida som er min favorittfototid. Men hva er egentlig denne mørketida? Wikipedia har følgende tørre fakta å komme med:

«Mørketid er et fenomen som inntrer om vinteren, og bare nord for den nordlige polarsirkelen og sør for den sørlige polarsirkelen. I en periode er sola under horisonten, selv når den er på sitt høyeste. Denne perioden er på sitt korteste nær polarsirklene og øker i varighet nærmere polene og er på sitt lengste på selve polpunktene, der den varer i seks måneder.»

Det er så tørt at bokstavene flyter sammen og ordene gir ingen mening. Ingenting fester seg og jeg bryr meg ikke om å forstå! Det er som å lese kjedelige lekser!

For meg er mørketiden alt annet enn tørre fakta! Teorien betyr ingenting; det er å være i opplevelsen som er magisk og skaper kjærlighet! Navnet «mørketid» er misvisende for denne fantastiske tiden på året. Det kan fort forlede en til å tro at mørketiden i nord er bekmørkt og svart. Vi som bor her, vet at det er langt unna sannheten!

Lysnyanser i bølger Lysnyanser i bølger - copyright Anne Olsen-Ryum

Jeg – og mange med meg - liker å kalle mørketiden for fargetid. Til tross for at sola har forsvunnet under horisonten, kan de utroligste farger lyse opp himmelen både dag og natt. I denne tida har vi naturlig nok ikke soloppgang eller solnedgang i tradisjonell forstand, men til tross for det kan sola indirekte skape et fargefyrverkeri som kan ta pusten fra noen og enhver.

Lyset er kanskje på sitt aller mest intense i dagene før den forlater oss rundt 23. november og i perioden like før den kommer over horisonten igjen ca. 20. januar.  

Mørketiden – eller fargetiden – er «tiden for refleksjon, stativ og lange lukkertider», leste jeg et sted. Det kan jeg skrive under på! Til vanlig er jeg ikke så begeistret for å bruke stativ – ofte kan jeg til og med føle at det hemmer den kreative utfoldelsen min. Slik er det merkelig nok ikke i mørketida.

Da er det selvfølgelig nødvendig - men også spennende - å sette kameraet på stativet, vandre ut i vinterverdenen og jakte på lyset! I nærområdet er det flere fine sandstrender, og jeg legger ofte turene til en av dem. Lyset blir så intenst der himmel og hav møtes!

Magi på en sandstrand Magi på en sandstrand - copyright Anne Olsen-Ryum

I mørketida syns jeg det er ekstra spennende å eksperimentere med blenderåpninger og lukkertider, og se hvordan ulike kamerainnstillinger påvirker lys og landskap. Det primære for meg er å fange lyset - lyset skapt av ei sol vi i to måneder av året ikke ser. Sola lager magi fra et sted under horisonten, og himmelen gjenspeiler magien og sprer den utover mørketidslandet i nord.

Et sted i alt dette store står lille meg. Magien treffer meg midt i hjertet og ofte føler jeg at jeg ikke klarer å rettferdiggjøre skjønnheten med kameraet mitt. Det er så overveldende! Jeg virrer med kameraet i alle retninger, stativet justeres opp og ned i ett sett, jeg springer, jeg står på kne, jeg kryper, jeg ligger på magen i våt sand, jeg står i sjøvann til over støvlene – jeg blir våt og kald, men jeg enser det ikke!

Jeg må fange lyset – lyset som rødmer i den våte sanden, som får fram de nydeligste nyanser i bølgene som slår mot land, som legger farge på de fantastiske kunstverkene som bølgene har tegnet i sanden, som får islagte steiner til å glitre som edelsteiner, som får hele landskapet til å gløde og som får en liten fotograf til å fylles med takknemlighet og kjærlighet over all storheten som åpenbarer seg!

Bølgedans Bølgedans - copyright Anne Olsen-Ryum

Det magiske nordlyset skapes også av sola. Teoretisk fortalt oppstår nordlys, polarlys eller Aurora Borealis (som betyr «morgenrøden i nord»), når store mengder av elektrisk ladde partikler fra solvinden treffer jordas atmosfære ved planetens nordlige magnetfelt med stor hastighet. Kollisjonen får gassene i atmosfæren til å lyse.

Mange tror at nordlyset bare oppstår på kalde vinterkvelder, men det stemmer ikke. Jeg har selv fotografert nordlys på lumre augustkvelder – alt mens myggen stakk og summet lystig rundt meg! Forutsetningene for å se nordlyset er bare at det er mørkt og at det er klarvær, dette siden nordlyset ligger høyt over skydekket - om lag 90-180 km over bakken.

Den største magien har jeg likevel opplevd på kalde, vindstille og stjerneklare vinterkvelder – kvelder når du kan lage «røyksignaler» med pusten, kulden biter i kinnene og det knaker i snøen når du går.  På slike kvelder er det så stille at lydene som oppstår, blir forsterket av nettopp denne stillheten.

Jeg er mørkeredd og har mange ganger hoppet til og fått hjertebank av plutselig lyder i natten. Det er skummelt når man står ved et islagt vann og det plutselig begynner å buldre i isen! Da er det høy puls, hjertebank og mye adrenalin før fornuften seirer og jeg forstår hva lydene skyldes!

Et øyeblikk i nuet Et øyeblikk i nuet - copyright Anne Olsen-Ryum

All redsel er imidlertid sporløst borte i det øyeblikket nordlyset åpenbarer seg på himmelen. Det er vanskelig å beskrive med ord det lysshowet nordlyset kan lage når det jager med høy hastighet over en mørk og stjerneklar vinterhimmel.

Da er ikke nordlyset bare grønt – det kan danse over himmelhvelvingen i fantastiske nyanser av lilla, rødt, gult og grønt og bukte seg elegant i buer, bånd, stråler og draperier.

Under slike voldsomme utbrudd er det som om nordlyset lager lyder i den stille natten. Jeg har selv hørt noe som minner om summing når nordlyset er på sitt mest intense.

En mulig forklaring på det, er at nordlys er ledsaget av et kraftig elektrisk felt som kan registreres fra bakken. Antagelig er lyden et resultat av dette, enten som elektriske utladninger eller ved direkte påvirkning av våre hørselsnerver (Kilde: Truls L. Hansen, førsteamanuensis ved Tromsø Geofysiske Observatorium).

Naturens fyrverkeri Naturens fyrverkeri - copyright Anne Olsen-Ryum

Mørketida er langt fra bare stille dager, kvelder og netter med ulike former for lysmagi! Den er også dager med godt, gammeldags gråvær! Himmelen kan være tung og trykkende, og da er det virkelig mørkt – mørketid i ordets rette forstand! Slike dager er det godt å kose seg innendørs, tenne masse stearinlys, ha god fyr i vedovnen og ligge på sofaen med en god bok!

Mørketida kan vise rå styrke i form av storm, uvær og polare lavtrykk! Det er dager da vi kan høre det buldre truende langt ute i havet, og vi vet godt hva det kan bety. Buldringen varsler ofte at et uvær kan være underveis mot land – kanskje er det et polart lavtrykk som kommer plutselig - jagende med stor kraft inn fra havet.

Det har med seg kraftige vindkast som kan lage kaos med snøfokk, stengte veier og innstilte båter og fly. Havet blir til et frådende inferno hvor enorme bølger slår mot land og vitner om hvilke krefter som er i sving. Store, løse gjenstander slynges gjennom lufta som filledokker!

Stormen dytter deg lett overende, og vise akkurat hvor liten og hjelpeløs du er i møte med naturkreftene. Denne rå villskapen er både skremmende, spennende og fasinerende, men den må møtes med stor forsiktighet og respekt!

Mennesker i snøstorm Mennesker i snøstorm - copyright Anne Olsen-Ryum

Uværet fasinerer meg minst like mye som stille vinterdager med lysshow på himmelen!  Når snøstormen kokser igjen vinduer og gjør det umulig å se over til nærmeste nabo, kribler det av spenning i kroppen.

Så lenge det er forsvarlig, elsker jeg å ta kameraet med meg ut og fange uværet. Min kjære Canon og jeg har vært ute mang en uværsdag sammen, og heldigvis har vi vist oss værbestandige begge to – hittil i alle fall!

Jeg elsker mørketida på Sørøya! Likevel er det deilig når sola kryper over horisonten igjen etter to måneders fravær! Det er vanskelig å beskrive den følelsen som fyller kroppen når årets første solstråler blender øynene og stryker varmt og forsiktig over ansiktet.

De samme strålene gjør det kalde vinterlandskapet tilsynelatende varmt og gyllent. Det er som å møte igjen en kjær gammel venn man ikke har sett på lenge; det fyller hjertet med kjærlighet, glede, lykke, forventninger og takknemlighet.

Solkommardag Solkommardag - copyright Anne Olsen-Ryum

Det er ingen som beskriver mørketida så godt i toner og ord som den nordnorske visesangeren Trygve Hoff. Jeg avslutter derfor min mørketidsreise med noen strofer fra den nydeligste julesalmen jeg vet om:

«Gud fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketids-landet du signe med evige ord.
Husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord.»

 (Fra «Nordnorsk Julesalme» av Trygve Hoff)